I hjertet av Hedalen hadde den da 16 år gamle Djordje Wilms tilbrakt nesten fem år av sitt liv under omsorgen til sine fosterforeldre. Men en tragisk hendelse snudde livet hans på hodet og førte til en dramatisk hasteflytting til Oslo. Denne beretningen utforsker bakgrunnen for denne flyttingen, hva som skjedde, og hvorfor det er så viktig å adressere temaet vold i hjemmet og ungdoms psykologiske helse.
Den første indikasjonen på dramaet som skulle utspille seg, kom da Djordje, som hadde slitt med tilpasning og atferd, gikk til angrep på fosterforeldrene. Det var en voldsom handling, drevet av frustrasjon og en dyp følelse av håpløshet. Kjærlighet, som ofte skal være en trygg havn, ble i stedet en kilde til frykt. Hva kunne ha ført til en så ekstrem handling fra en ung gutt? Forbakgrunnen er ofte sammensatt, med problemer knyttet til traumer, umuligheter for å integrere seg i samfunnet, og en manglende støttehverdag.
Opplysninger til VG avslørte at det som skjedde i Hedalen ikke bare var isolert til det ene voldelige angrepet. Det ble rapportert om drapstrusler som forverret situasjonen ytterligere. Djordje, som opplevde presset både fra sine egne indre demoner og fra omverdenen, ble ikke bare en prosentvis statistikk; han ble et individ med reelle frykter og utfordringer. Det var nødvendig å flytte ham for å sikre hans og andres sikkerhet.
Flyttingen til Oslo var ikke bare en fysisk forflytning; det var en reell ny start for Djordje. Men inkluderingsprosessen er sjelden enkel. I en ny by, med et nytt miljø, ble Djordje konfrontert med nye utfordringer som ensomhet og identitet. Den store byen med sine muligheter kan virke fristende, men den har også sine farer. Hvordan skulle han håndtere stigmaet som kom med fortiden sin?
Myndighetene og sosiale tjenester har et ansvar for slike ungdommer, og det er essensielt at de får tilstrekkelig støtte. Det er i slike situasjoner unges liv kan bli snudd opp ned av feilgrep i hjelpesystemet, og det er en påminnelse om at vi må investere tid og ressurser for å unngå at flere ungdommer blir igjen med uforløste traumer.
Djordjes møter med terapeuter, sosionomer og mentorsystemer har nå blitt avgjørende for hans rehabilitering. I en undersøkelse utført av Ungdomshelse i 2023, viste det seg at ungdom som får tidlig hjelp for atferdsproblemer har langt høyere sjanser for å skape seg et stabilt liv.
I dag, mens Djordje jobber med å bygge en ny tilværelse, er det viktig å heve stemmen i kampen mot vold og hjelpe unge i liknende situasjoner. Samfunnet må jobbe sammen med barnevernet og andre helsetjenester for å sikre at ingen ungdommer føler seg alene i sine kamper. Hver reise begynner med én skritt, og Djordje har tatt sine. Hans historie er en påminnelse om at bak statistikken er det alltid enkeltmennesker som fortjener støtte og omsorg.
Det er uunngåelig at vi, som samfunn, må ta ansvar og erkjenne at ungdoms vold og psykiske helse er et alvorlig problem. History som Djordje Wilms har på mange måter nøkkelen til fremtiden for mange unge, og deres muligheter for å lykkes. Med riktig hjelp og forståelse vil vi håpe at flere som Djordje kan finne sin plass i verden, tryggere enn før.
